Litteratur På Blå

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i li

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten A

Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert. Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samta

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres gru

Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale. Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486

Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­

Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter. Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi. Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss! KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015). HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F. TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons R

Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortæl

Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin. I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme. Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandli

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths kara

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er d

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934). Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter. I panelet: MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å overset

Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig? I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, prote

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep? 10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. I panelet: RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017. MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015. HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist. Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet: MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no

Essayet by Litteratur på Blå

I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå

I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå

Madame Nielsen by Litteratur på Blå

I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfo