Litteratur På Blå

Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk. I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet. De siste åra har Wærness

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt

Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2. En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag. Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske

Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå

Tankegods: Jacques Derrida by Litteratur på Blå

år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskr

Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Evelyn vil helst ligge og sove i bungalowen. Den nærmest grenseløst forståelsesfulle Rune blir nødt til å ta seg av 12-åringen Iver, som er for gammel for bamseklubben og ikke kan overlates til seg selv. Voksne og Barn, Bård Torgersens roman av året, utspiller seg på Gran Canaria, hvor mor, stefar og sønnen som kan være "litt vanskelig" har booket seg inn på et familiehotell. Bård Torgersen har siden romandebuten Alt Skal Vekk (2005) utgitt ytterligere fire romaner, samt diktsamlingen Hei Horunger fra 2010. Voksne og Barn viser nok en gang Torgersen som en høyst original og dyktig forteller. Boka gir et syrlig, humoristisk blikk på norske familiers ferievaner, og vi aner en hardere virkelighet utenfor hotellområdets etter hvert kvelende murer. I romanens avsluttende del får hotellets ordnede forhold omsider vike for det uforutsigbare og surrealistiske, i en fortelling som bryter ut av sine egne rammer. Vi avslutter høstens program med en real julegave: Bård Torge

Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg. "Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the

Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk. I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen. Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden. Hermann blir intervju

Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon. Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen. Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet

Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral og rettferdige lønnsforhandlinger: Litteratur på Blå ser nærmere på den feministiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, i og utenfor skjønnlitteraturen. I den kommende boken Da det personlige ble politisk (2012) gir kulturviter og forsker ved Universitetet i Bergen Hilde Danielsen med flere en innføring i bevegelsen som preget noen hektiske år i Norge. Den feministiske debatten innebar en utvidelse av hva som ble oppfattet som politisk, og la vekt på at kvinners erfaringer ikke bare var individuelle problemer som hørte hjemme bak lukkede dører, men kollektive og strukturelle. Feministiske forfattere og aktivister krevde endring i vilkårene for kvinnerollen. Tove Nilsen er blant forfatterne som gav debatten en plass i skjønnlitteraturen. I 1974 debuterte Nilsen med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken som handler om Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap. Boka skildret en hverdagssituasjon mange kjent seg igjen i, og Nilsen fulgte opp med flere ro

Norsk tegneserieproduksjon er vital og innovativ som aldri før. Fra de seriøse, narrative streker til radbrekning av historien og infantilt tull, viser våre tegneseriekunstnere at formatet har mer å by på enn både Donald og gutteromsfantasier. Det er på høy tid å løfte litteraturen i ruteform inn på Blås mørke scene, og ingen anledning er bedre enn slippet av den etterlengtede Dongeryboksen! Dongerykollektivet, som begynte som et undergrunnsforlag i 1996, må ta mye av æren for eksplosjonen av kvalitetsserier i Norge. Kollektivet består av de seks herrene Flu Hartberg, Bendik Kaltenborn, Marius Molaug, Kristoffer Kjølberg, Sindre W Goksøyr og Anders Damonso. De har rast i fanziner, dagsaviser, tidsskrifter og egne hefter gjennom mange år, og hatt ymse prosjekter som har involvert tegneserier, kunst, lyd, foto, film, opptredner og utstillinger. Litteratur på Blå har invitert Flu, Bendik og Marius til vår sommerfest for å fortelle om arbeidsprosesser og serieformatet - tøys, tekst og tegning. Kollektivet inter

Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenstad.

Med Cathrine Knudsen og Gunstein Bakke. Ordstyrer: Thea Dolva

Den svenske forfatteren Birgitta Trotzig (1929-2011) har lenge hatt en viktig posisjon i Sverige. Trotzigs språk har et sterkt driv og særpreg, det kan være både dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men har samtidig en skarphet som kan trenge dypt ned i leseren. Sentrale tema i bøkene hennes er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. Hun har hatt stor betydning for flere i den yngre generasjonen av svenske forfattere, blant andre Mirja Unge og Jenny Tunedal. 19 utgivelser og medlemskap i Svenska Akademien til tross - her i Norge er hun mindre kjent, og kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk. Hanne Ørstavik er imidlertid en forfatter som har et sterkt forhold til Trotzigs litterære univers, og sammen med svenske Christina Bergil, som har skrevet boka Mörkets motbilder om Trotzig, gjester hun denne kvelden Litteratur på Blå for å snakke om forfatterskapet. Samtalen ledes av Silje Aa. Fagerlund fra Litteratur på Blå.

Litteratur på Blå samler tre sentrale aktører innenfor litterær utdanning i Norden for å undersøke hvilken betydning forfatterskolene har for den litterær utviklingen hos skrivende mennesker. I tillegg til å belyse de ulike skriveskolenes metoder for å utdanne skriveferdigheter, vil samtalen kretse rundt spørsmålet om forfatterskoler fører til litterær ensretting eller om de snarere bidrar til foredling av talentene. Vi får besøk av forfatterspirer fra tre nordiske skriveskoler – henholdsvis forfatterskolen i København, Litterär gestaltning ved Gøteborgs universitet og forfatterstudiet ved Tromsø universitet. Samtlige tre skoler tilbyr en toårig utdannelse hvor skriveevne, leseferdigheter og tekstforståelse står i sentrum. Følgende studenter kommer til Litteratur på Blå denne kvelden for å lese sine tekster og dele erfaringer fra de ulike skriveskolene: Ursula Scavenius, Molly Balsby Nielsen, Cecilie Lind, Anja Høvik Strømstedt, Andreas Vermehren Holm, Ylva Ambrosia Wærenskjold, Mariann Aaland og Victoria Kie

Jan Grue: Alt under kontroll. Jan Grue intervjues av Martin Grüner Larsen.

Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som person har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi velter oss i biografier, og forfatterens personlige erfaringer fyller avisenes kulturspalter. Åpenbart er erfaring en viktig del av litteraturen, men det kan virke som om selve skrivingen står i fare for å falle i skyggen av forfatteren. Denne kvelden er viet nettopp skriveerfaringen. Stor litteratur er nemlig mye mer enn store ideer og store personligheter, og vi diskuterer skriveprosessen fra begynnelse til slutt. Med oss har vi gjester som både kjenner godt til, og har meninger om, akkurat denne siden av litteraturen: Atle Sperre Hermansen er ansatt som stipendiat i filosofi på Universitetet i Oslo. Hermansen har vært elev ved Aschehougs forfatterskole og debuterte med romanen “Vikariatet”. Johan Mjønes, tidligere elev og nå lærer ved Aschehougs forfatterskole, har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Debuterte med “T

Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas Espedal, Anka Ryall og Stig Sæterbakken. by Litteratur på Blå